Homeopatiens historie

Hippokrates, legekunsten far, benyttet medisiner etter homeopatiske prinsipper allerede i oldtiden. I 1790 gjenoppdaget den tyske legen, kjemikeren og farmasøyten Samuel Hahnemann(1755-1843)homeopatien, og satte den i system. Det begynte med at hahnemann oversatte en bok om legemidler skrevet av den skotske legen William Cullens i 1789. Cullen var ekspert på legemidler og skrev i sin bok at stoffet kinin, foruten å være god medisin mot malaria, ga feberliknende symptomer på friske mennesker. Hahnemann, som hadde erfaring med stoffet kinin fra å ha jobbet i malariaområder, var skeptisk til det Cullen skrev. Han bestemte seg selv fra å prøve kinin. Hahnemann fikk feberliknende symptomer etter å ha tatt stoffet, men han var enda ikke overbevist. Hahnemann ba dermed også kolleger og familie om å prøve stoffet- med samme resultat. Dette eksperimentet ble starten på homeopatien.

Hahnemann viet tiden videre til å teste sin oppdagelse. I Løpet av livet utprøve han og hans medhjelpere ca. 100 stoffer. Disse var samtidens medisiner med arsenikk, kvikksølv, planter fra folkemedisin og flere nye stoffer. Da Hahnemann startet med homeopatipraksis ble resultatene så gode at folk kom langveisfra for å få behandling. Hahnemann arbeidet i 13 år med de homeopatiske midlene i ren form. Enkelte pasienter fikk ubehag av dosene og han bestemte seg for å eksperimentere. Når han fortynnet ble effekten borte, men til Hahnemanns overraskelse viste det seg at når han fortynnet i faste serier og støtet medisinene kraftig mellom hver serie, kunne han fortsette å fortynne uten at effekten forsvant. Medisinen virket derimot kraftigere. Homeopatiske medisiner som brukes i dag er kraftig fortynnet og potensert(ristet) etter bestemte retningslinjer.

Advarsel, åpne i et nytt vindu. Skriv utE-post

Webdesign ved Theta-Design - Alt innhold på denne siden er © Copyright 2008-2019 Lunds Klinikk hvis ikke annet er oppgitt. Sitemap / Sidekart