Kopping er en urgammel teknikk som blir brukt mot en rekke helseproblemer.
Kopping er en dyptgående form for massasje, hvor man bruker kopper mot huden for å skape et vakum. Metoden har lang historie innen østlig medisinsk behandling.
Hva er kopping?
Kopping, også kalt koppingmassasje og vakumbehandling har som hovedmål å øke blodgjennomstrømningen i muskulaturen slik at kroppens eget helbredelsessystem aktiveres. Kopping benytter undertrykk til å bedre sirkulasjonen i huden og muskulaturen og i kroppens indre organer der blodforsyningen er dårlig, for eksempel etter en skade.
Vakumet som dannes bidrar til økt blodsirkulasjon i muskler og hud, og bidrar til at slaggprodukter i bindevevet dreneres ut via lymfesystemet. Koppingen starter alltid på et bestemt punkt og flyttes deretter rundt på kroppen etter et spesielt system.
Kopping kan også brukes som cellulitt-behandling. For vakuum skaper negativt trykk som stimulerer huden i dybden til å skille ut giftstoffer og gir økt sirkulasjon til området. Dette vil på sikt gi en strammere og glattere hud..
Hva kan behandles?
I de senere årene har akupunkturforskningen økt i omfang og kvalitet, og kan dokumentere effekt på flere ulike lidelser.
Målet ved kopping og vakumbehandling er å «åpne» lukkede, kalde områder, og eventuelt dempe aktiviteten i stressede varme områder.
Behandlingen brukes blant annet ved:
- Muskel- og leddsmerter
- Nakkesleng
- Hodepine, migrene
- Dårlig blodsirkulasjon
- Som støtteterapi ved annen form for behandling
- Cellulitt-behandling
Behandlingen
Kopping foregår med glasskopper eller plast/gummikopper som gir vakuum. Normalt lar man koppene sitte på i 10-15 minutter, alt etter behov. Koppene plasseres på forskjellige steder på kroppen, for eksempel nakke, skuldre, bryst og langs ryggsøylen.
Kopper kan også brukes til å massere med. De føres da i et bestemt mønster over huden. Kopping kombineres ofte med andre terapiformer.
Selve behandlingen kan være ubehagelig eller til og med smertefull. Bloduttredelser eller sugemerkene kan være ømme i noen dager etter hver behandling.
I og etter behandlingsperioder er det ikke uvanlig at pasientene får følelsesmessige reaksjoner.
Enkelte blir trøtte etter behandling.
